Desember 2016


I desember har vi kunnet glede oss over stor byggevirksomhet på skolen. Vi har fått stadige oppdateringer over fremdriften, og bilder har vist at dette går etter planen.

Den 23.desemer hadde elvene sin siste dag i gammelt skolebygg. I januar starter de opp i nytt lokale, noe alle ser frem til.

På Hovedgården ungdomsskole har de hatt fagdag i musikk med kafésalg og Innsats for andre har igjen jobbet for å samle inn penger til skolen. Dette er vi svært takknemlige for.

Vi har solgt julekort i hele desember, noe som gir oss gode inntekter.

November 2016


November ble en begivenhetsrik måned for oss i Oasis of Hope. I midten av måneden kunne vi endelig sette i gang med bygging av ny, midlertidig skole. Samtidig startet bygging av nytt, permanent kjøkkenhus/lagerrom og en ny latrine på den nye tomta. Da er vi i gang! Denne skolen har nå 12 rom fordelt på to hus, elleve klasserom og et personalrom/kontor.

Torsdag 17. og fredag 18.november arrangerte Hovedgården ungdomsskole sine årlige aksjonsdager. Mange villige elever, foreldre og lærere bidro til at vi slo fjorårsresultatet. Totalt samlet vi inn kr. 53.142,- Dette er et fantastisk resultat! Pengene går primært til skolemat for elevene og ellers daglig drift.

Også i år har vi solgt våre egne julekort til inntekt for skolen vår. Anne Cecilie Hagen (Hagen design) laget nye flotte kort til oss. Noen med verdi kr 250,- og noen på kr 100,-. Vi i styret fikk en del kort hver for salg på de ulike arenaer. Kortene blir godt mottatt, og det er fint å kunne tilby kort som er laget av profesjonelle.

I slutten av november fikk vi også anledning til å selge julekort og div. andre småting (te, grownnuts, vesker o.l.) på julemarkedet ved Heggedal kirke. Fint sted for markedsføring selv om salget ikke ble av det største.

Oktober 2016


I oktober har det skjedd noe mer på Oasis of Hope-skolen. Vi har tidligere nevnt truslene fra Ministry of Health om å stenge skolen på grunn av dårlige toalettforhold. Styret vårt i Kenya har prøvd å argumentere for at vi ikke vil koste på toalett på denne tomta, når vi snart skal over på ny tomt, og det har gått lenge. Men i begynnelsen av oktober gikk det ikke lenger, og skolen ble stengt umiddelbart i tre dager fordi den ene doen vi har måtte tømmes. Den var helt full og kunne derfor ikke brukes lenger.


1.oktober sa vi opp leieavtalen med huseier. Vi har fått nok gaver til at vi kan starte bygging av en ny, midlertidig skole, latriner og nytt kjøkken på tomta vår.  I tillegg vil vi så smått kunne starte grunnarbeidet på den permanente skolen. Det er godt å være i gang etter en lang og omstendelig prosess.


Den 26.oktober var satt av til Graduation for neste års førsteklassinger. Planene hadde startet, men Ministry of Education stoppet det hele. Ingen fikk avholde Graduation før alt av nasjonale eksamener var avholdt, i løpet av oktober og november. Desember har mange fridager, på grunn av julefeiring. Vi må derfor vente med den store dagen til nytt skoleår starter opp i januar. Heldigvis er ikke dette vår feil, men dårlig planlegging fra myndighetene og hele landet er rammet.


Vi lover bilder og orientering om både Graduation og skolebygging så snart vi har noe å vise fram.

August - september 2016


August ble en rolig måned for Oasis of Hope. Skolen gikk sin gang på Mbita og her hjemme var det fremdeles ferie. I september derimot, har det vært mer nytt å skrive om.


Vi har i hele høst jobbet med hvordan skaffe penger til å bygge ny skole. Dette er ikke enkelt. Vi har vært i diskusjon med styret på Mbita om hvordan vi kan håndtere dette på best mulig måte. Vårt utgangspunkt har vært at vi ikke ønsker å bruke penger på en midlertidig skole, men heller være der vi er nå mens vi sparer til oppbygging av en ny. Etter mye diskusjon og nøye vurderinger, har vi likevel kommet til at vi må bygge noe midlertidig på den nye tomta vår. Grunnene er flere.  Huseier av det bygget vi er i nå vil skru opp husleien betraktelig fra nyttår. Bygget begynner dessuten å bli svært slitt, og vi ønsker ikke å bruke penger på rehabilitering av et bygg vi skal flytte ut av. I tillegg holder hverken toalettforholdene eller kjøkkenet mål. Ministry of Health har lenge truet med å stenge skolen på grunn av de sanitære forholdene. Vi ser oss derfor nødt til å sette opp en «bølgeblikk-skole» i påvente av at vi får bygget en permanent, ny skole. Fordelen med dette er at vi kan få nok rom til alle klassene og et rom til lærerne. Vi kan sette opp nok toaletter og vi kan få bygget et nytt kjøkken. Fra 1.oktober sier vi opp kontrakten med huseier. Og går alt etter planen vil en liten bølgeblikk-skole stå klar til å ta imot elevene til et nytt skoleår etter nyttår.

Juli 2016 - Reisebev fra skolen vår.


Hvor mange barnehender er det plass til i en voksen hånd? Ikke tenkt over det, nei. Det hadde ikke jeg heller før jeg kom til skolen vår nå i juli. Men når 227 elever kommer mot porten for å ta imot oss, og halvparten av dem sloss om å leie oss i hånda, da slo det meg at hendene mine ikke strakk til. Denne gangen hadde jeg med meg flere familiemedlemmer, og de seks dagene vi var på Mbita gjorde sterkt inntrykk på oss alle. 

Det første vi merket oss var at elevene virker blide og fornøyde. På skolen har de trygge voksne å forholde seg til, de får gå på skole og de vet at de får spise seg mette hver dag. Latteren sitter løst, og de er ivrige, lydige og takknemlige.

Elevantallet på skolen vår har økt dramatisk det siste året, men midlene til å kjøpe mat for er de samme. Vi så derfor at variasjonen på lunsjmenyen var noe begrenset. Tidligere fikk elevene en kjøttbit eller to og litt fisk noen ganger i uka. Nå er det stort sett «ugali» (=tykk grøt) og bønner det går i. Alle får mat og de er takknemlige for det, men det hadde vært fint med litt fisk eller kjøtt av og til også. Vi trenger derfor mange flere faste givere, slik at elevene igjen kan få et variert og godt lunsjtilbud.


De fleste av barna på skolen vår kommer fra slumområdet på Mbita. Her står bølgeblikkskurene tett i tett, og de som bor her har ikke overflod av noe slag. Det gjør inntrykk når vi blir gjenkjent i byen og ropt etter ved navn av elever eller foresatte. De vet hvem vi er og de er takknemlige for at Oasis of Hope-skolen finnes. Dette gir mening! 

Jeg blir like rørt og begeistret hver gang jeg besøker skolen og ser at alle lærerne fortsatt jobber der. De gjør fortsatt en kjempejobb for elevene, og er virkelig idealister. En av lærerne uttalte at «å være lærer er jo et kall….». De får lønnsforhøyelse på 5% to ganger i året av oss. På denne måten viser vi at vi ønsker at de skal fortsette som lærere hos oss, og at vi mener alvor når vi forteller dem at vi jobber for at de skal få den lønna de har krav på etter kenyansk standard. Det kom frem at Oasis of Hope-skolen er en av de fire beste skolene i området når det gjelder stabilitet hos personalet. Det er ikke uvanlig at lærere uteblir fra undervisning i Kenya. Hos oss kommer lærerne på jobb hver dag. De uttrykte også takknemlighet for at de får lønna si hver måned. På den måten kan de planlegge. Dette er heller ikke selvsagt i Kenya.

En giver ga oss penger før vi dro. Vi valgte å bruke pengene på bøker. Lærerne ble svært glade for dette, fordi bøker hadde de altfor lite av. Nå har de to sett med bøker i alle fag. Takknemligheten er stor! Vi hadde også med oss et utall hoppetau, baller og andre uteleker i tillegg til tegnesaker og puslespill.  Takk til alle som bidro med dette.

Elevtallet på Oasis of Hope-skolen har økt med ca 100% det siste året. Dette viser at det er bruk for oss. Samtidig så er nå elevantallet passert bristepunktet. Vi har ikke plass til alle elevene. Lærerne har flyttet kontor og personalrom ut i skyggen, for å få et klasserom til. Når et nytt skoleår starter opp i januar, vil vi ha 8.klasse også. Disse må ha eget rom, og dette rommet har vi ikke. I tillegg truer myndighetene med å stenge skolen fordi vi har for få toaletter i forhold til elevtallet og fordi kjøkkenet vårt ikke holder mål når det skal lages mat til så mange. Det er derfor svært viktig at vi får begynt å bygge den nye skolen vår på tomta som står og venter. Her må økonomiske midler skaffes til veie, og det haster!

Juni 2016


Her i Norge har vi i juni opplevd flere positive ting, som vi er veldig takknemlige for. En 50-års jubilant valgte å la gavene til seg selv gå til oss, noe som innbragte opp mot kr. 10.000,- Slike gaver er alltid kjærkomne og vi takker så mye.

Hovedgården ungdomsskole har «Kulturbedrift» hvert år. Overskuddet derfra ville de gi til OoH i år, og på skolens siste allmøte før sommeren fikk vi overrakt en sjekk på kr.11.519,- Dette betyr at Hovedgården ungdomsskole, som er vår fadderskole, i løpet av skoleåret 2015-16, har bidratt med totalt 72.410,- Dette står det respekt av! Det betyr svært mye for oss med slike gode støttespillere.

I Kenya er nå situasjonen den at vi har 227 elever. Dette er over tålegrensen for hva vi klarer å forholde oss til med tanke på daglige måltider til elevene, romkapasitet og tilgang til nok latriner. Her må det forhandles videre, og vi må finne ut hvordan vi best kan bruke de pengene vi faktisk har til rådighet. Det samme gjelder skolebygging. Vi har egentlig ikke nok penger til å starte byggeprosessen, men må også her se på hva vi egentlig har av midler til dette og hvor mye det er mulig å utrette for disse pengene. I begynnelsen av juli drar Anne Kristi til Mbita med familien. Under dette oppholdet blir det helt nødvendig med en oppklaring av hvilke prioriteringer vi må gjøre og hvor veien går videre. 

April og mai 2016


April var en rolig måned, både her hjemme og på skolen vår. Men i mai har det skjedd mye mer. I Kenya har de fått en ny frivillig (Night Lumumba) som skal jobbe gratis på skolen til hun kan begynne å studere på lærerskole i september.  I tillegg er Elizabeth tilbake etter barselpermisjon.

Mbita opplevde en voldsom vind (El Ninõ), som tok med seg både taket på kjøkkenhuset og porten inn til den nye tomta. Det var dramatisk da det sto på, men lærerne fikk taket raskt på plass igjen. (Så raskt at vi ikke rakk å ta bilde av ødeleggelsene.)

Vi har endelig fått ferdig nye plakater og foldere med informasjon om skolen vår. Utformingen har Anne Cecilie Hagen, grafisk designer, stått for. Vi er svært fornøyde med resultatet, og retter en stor takk til henne.

Det har vært flere inntektsgivende aktiviteter rundt omkring den siste måneden. Heggedalsskogen barnehage har bakt kaker og organisert kafé for foreldrene. De fikk inn kr. 4004,- De viser stor entusiasme, og vi planlegger tettere samarbeid til høsten.

«Innsats for andre» på Hovedgården ungdomsskole har igjen tjent penger på ulike aktiviteter, som de har valgt å gi til oss. Og Ole-kokk på Hovedgården fortsetter å bake brød til inntekt for OoH. Resultat: Kr. 2.682,- Vi takker så mye!

Vårens høydepunkt, Run for Food, gikk av stabelen 26.mai. Med strålende vær, mer enn 50 fremmøtte, god stemning og masse mat, ble også årets løp en suksess. Kristin Ulven Jørgensen trakk i trådene på en overbevisende måte. Kiwi Fusdal, Bankveien og Vettre sponset oss med mat og Egon Asker sponset med gavekort. Vi fikk inn i overkant av 10.000,- og takker alle som bidro på ulikt vis! Nå har dette løpet blitt en tradisjon.

Mars 2016


I mars  måned har vi ikke noe spesielt å melde fra Kenya. Skolen har god og stabil drift og hverdagene går sin gang.

Her i Norge har vi fått to større pengesummer inn på kontoen. En fra en bursdagsfeiring, der jubilantene ønsket seg gaver til Oasis of Hope istedet for gaver til seg selv, og en anonym gave. Vi setter umåtelig stor pris på disse gavene!  Dette er penger vi har stort behov for i tider der elevtallet på skolen øker, og vi derfor må øke beløpet som brukes til matinnkjøp.

 

Vi har også opprettet Vipps-konto! Nummeret er 12321. Lett å huske, lett og bruke. Vi håper riktig mange vil benytte seg av dette.

Februar 2016


Reisebrev februar 2016.

15 februar dro Anne Kristi og Lena fra styret til Kenya for å besøke skolen vår  på Mbita.

Vi møtte Charles på flyplassen i Nairobi, og kjørte buss i 9 timer før vi kom til Mbita. Vi var veldig spente på å treffe elever og lærere på skolen, og se den nye tomta vi har kjøpt. Vi trodde det var 106 barn som gikk på skolen, men Charles kunne fortelle at det etter nyttår har vært stor pågang av barn som står i porten og ønsker å begynne på skolen. Lærerne har ikke hatt hjerte til å avvise sultne og lærevillige barn som gråter og vil inn. Derfor går det nå 200 barn på skolen.

Da vi gikk inn porten til skolen første dag, var vi ventet, og mange barn kom løpende mot oss for å ønske oss velkommen. De var svært tillitsfulle og ønsket nærkontakt. Vi så også mange glade barn som lekte og hadde godt samspill i friminuttet. Da det ringte inn til time, løp de inn i klasserommene, og var klare for en ny arbeidsøkt. Lærerne var svært engasjerte og dyktige, og elevene arbeidsomme og respektfulle. De satt tett i tett i de små klasserommene og viste på tross av dette stor ro og god arbeidsinnsats i timene.


Ved 10- tiden ble det servert Uji, og da stilte de seg opp i en lang kø med koppene sine for å få mat. Det var ingen trengsel, for de visste det var nok mat til alle. Etter neste arbeidsøkt ble det servert lunsj. De har gode håndvaskrutiner, så da var første kø til håndvask, og andre kø til matservering. Alt gikk rolig og fint for seg, og når de hadde fått maten sin, satte de seg inne i klasserommene eller i skyggen for å spise. Det var veldig fint å oppleve den gode stemningen som var på skolen, og hvor godt alt var organisert av de trygge og gode lærerne som jobber der.

Vi hadde med to fotballer, fem tennisballer og to hoppetau, samt ballonger til elevene. Det er utrolig hvor stor glede de viste over å få dette! Alle gikk ut på den store fotballbanen rett ved skolen, og begynte å leke. Det var ca 50 barn på en fotball. Vi hadde også fått med ekstra pengegave fra familie/venner i Norge som vi kjøpte lærebøker til lærerne for. Lærebøker er en stor mangelvare, og noe de mottok med stor glede. Det var høytidelig overrekkelse av dette som også elevene fikk være med på.

Oasis of Hope- skolen er et godt sted å være for både barn og voksne! Mange av barna ønsker ikke å dra hjem etter endt skoledag, og de kommer også til skolen i helgene for å være sammen. Noen av lærerne er også der i helger og ferier, så det er ikke bare barna som opplever skolen som et «hjem» der det er godt å være.

Vi er glad for at alle lærerne og kokkene som var der i fjor, fortsatt jobber på skolen! I tillegg har vi fått tre nye lærere. Dette er ingen selvfølge fordi de tjener langt under minstelønn sammenlignet med lærere i den offentlige skolen. Vi håper derfor å kunne gi lærerne lønnsøkning, slik at vi får beholde dem på skolen.

Det var også spennende og se den nye skoletomta vi har kjøpt. Med alle de nye elevene som er kommet til skolen, og de trange klasserommene, ser vi enda tydeligere behovet for en ny og større skole. For å realisere dette, er vi avhengig av støtte fra mange hold, og flere faste givere.

Tusen takk for hver enkelt av dere som støtter Oasis of Hope skolen!

Når du støtter Oasis of Hope gjør du en forskjell for mange barn på Mbita. Du gir dem mulighet for skolegang og dermed en fremtid og håp!

Januar 2016


I januar har byggingen på den nye tomta vår startet opp. Selv om vi ennå ikke har på langt nær alt av finanser på plass, så er det viktig å bygge noe. På denne måten markerer vi at tomta er vår. Det er bygget latrine og gjerde rundt området.

Latrina er snart ferdig.

Og her er porten inn til tomta.


Midt i februar drar Lena og Anne Kristi fra styret til Mbita for å besøke skolen, samtale med lærerne og leke med elevene. Vi skal også ha samtaler med styret vårt på Mbita angående bygging av ny skole. Det blir en spennende og viktig tur for oss.