Reisebrev februar 2019
Så var det min tur til å bli med til Oasis of Hope – og turen ble en stor opplevelse!
Jeg sitter igjen med mange inntrykk, og jobber fortsatt med å fordøye dem. Men det viktigste var å få se skolen og det store og flotte arbeidet som gjøres der!
Like før vi dro fikk vi vite at skolen var pålagt «mid-season break» - dvs «vinter»ferie den uka vi var der, så vi var spent på hva vi fikk se når vi kom.
Etter en lang reise kom vi endelig til skolen tirsdag 19. februar. Og den velkomsten som møtte oss der var overveldende! At det var ferie betydde ingen ting, elevene ble bedt om å møte opp i to dager, og her er ekstra skoledager ingen straff!
Etter å ha blitt ønsket varmt velkommen av elever og lærere ble det kalt til samling, hvor både lærere og vi besøkende skulle presentere oss foran alle elevene. Så var det tid for lek, og ballongene vi hadde med var veldig populære. I tillegg var fotballer, frisbee og hoppetau stas. Og for en barnehagelærer fra Norge var det flott å se hvor raskt alle barna var i god lek. Ca 200 barn fra ca 3-14 år lekte sammen uten konflikter og tok godt vare på hverandre. Hvis noen trengte hjelp, var et eldre barn raskt på plass, og tok med det yngre barnet til en voksen hvis de ikke klarte å løse det selv – men det klarte de for det meste. Imponerende!.
Noen av lærerne organiserte fotballkamp og volleyballkamp, mens andre dro av gårde etter at vi hadde hilst på dem, de skulle kurses i ny læreplan som er under innføring i Kenya. Den vil skape store endringer i skolesystemet, og kommer også til å påvirke vår skole. I stedet for å gå på Primary school i 8 år, skal de nå bare gå der i 6 år før det går over til Lower Primary, og gå der i 3 år. Hva det vil bety i praksis er ikke klart enda, her vedtas tydeligvis nye læreplaner raskt og uten mange høringsrunder, som det ville vært i Norge!
Siden det ikke var undervisning hadde lærerne som var igjen god tid til å snakke med oss besøkende, og de hadde mange interessante synspunkter. De var også interessert i hvordan vi gjør det i Norge, og hvordan vi organiserer våre skoler og barnehager. Det virker som den nye læreplanen i Kenya vil gjøre skolesystemet der mer likt det norske, og vil legge mer vekt på lek i de første årene på skolen. Lærerne mente dette ville bli en god læreplan! Utfordringen er at den innføres raskt, og at det er mange uklarheter om hva det vil innebære.
Jeg ble også invitert inn i en 8. klasse, som jobbet med å gå gjennom eksamensoppgaver i matematikk. I år er første året elever vil fullføre Primary School på Oasis of Hope, og eksamensperioden i november blir en spennende tid, hvor mange av de andre barna vi ha fri for at de eldste elevene skal få ro til eksamen. Og resultatene er viktige, både for den enkelte elev, og for skolen. For elevene kan det være avgjørende for at de kommer inn på en god Secondary School, og for skolens anseelse er det viktig med gode resultater! Både rektor og lærerne jobber hardt for at alle elever skal prestere best mulig. Og vår skole har hatt gode resultater på tidligere prøver!
Her er elevene som øver til eksamen:
Mat er en viktig faktor på skolen, det serveres to måltider hver dag, og for noen av barna kan det være de eneste måltidene om dagen. Serveringen var godt organisert, og igjen var det eldre elever som passet på de yngre. Serveringen må ta litt tid, for det er ikke nok kopper og tallerkener til alle, så det må vaskes opp underveis. Elevene deltar aktivt, og dette er også godt organisert.
Vi besøkende fikk være med inn i flere av klassene for at de kunne få synge og framføre ting for oss, og vi kunne presentere oss. Det var stas både for oss og elevene!
En viktig ting med vårt besøk er å finne ut hva de trenger til skolen, og om det er noe vi kan hjelpe til med. Denne gangen var skolebøker, tavler, flagg, takrenner og førstehjelpsutstyr noe av det viktigste. Tavlene ble kjøpt inn «i deler», dvs lister, plate og maling, som rektor og inspektør snekret sammen. Førstehjelpsutstyr var vi ute og kjøpe det vi kunne få tak i.
Her er noen av bøkene som ble kjøpt inn:
Dagen etter var det nytt besøk på skolen. Dette skulle vise seg å bli en mer spesiell dag enn vi hadde trodd. På morgenen kom en av lærerne innom og strålte – han hadde fått sitt første barn, som akkurat var født på sykehuset i byen. Men etter noen timer kom det en trist telefon – det nyfødte barnet hadde dødd. Hvorfor vet jeg ikke, men det ble sagt at en av grunnen kan være at det er sykepleierstreik i landet, og det har det vært lenge. Men det som rørte meg var omsorgen som ble vist. Etter å ha fått den triste beskjeden gikk alle lærerne til sykehuset for å vise sin omsorg. Etterpå ble den lille familien kjørt til sitt hjemsted hvor barnet ble begravet på familiens eiendom samme dag. Det er kort avstand mellom liv og død, og døden er en naturlig del av livet for alle som lever her.
Mens vi var der var det styremøte med viktige saker på dagsorden. Den store saken er at det skal bygges ny, permanent skole, og arbeidet skal snart starte. Styret ble enige om en skolebygning i to etasjer, hvor det skal bli plass nok til alle elever og lærere. Dette blir bra! Nå er det viktig at givergleden fortsetter, så skolen blir fullført så fort som mulig.
Noe av det jeg sitter igjen med, er vennligheten, gjestfrihetene og omsorgen som blir vist. Som en av lærerne fortalte meg så lærer de elevene at de andre elevene er dine søsken. Og samholdet i familien er sterkt i Kenya, her tar familiene vare på hverandre, det er ikke noen annet nettverk å falle tilbake på.
Her har vi mye å lære!
Kari Lohne
Reisebrev
Støtt oss
Vi er takknemlige for alle som støtter vårt arbeid.
Bankkonto: 1503 42 70659
Vipps: 12321
Org. nr. 912 880 133
